I 10 f.Kr. beskrev den gamle romerske arkitekten Vitruvius en løftemaskin i sin arkitektoniske manual.Denne maskinen har en mast, toppen av masten er utstyrt med en trinse, posisjonen til masten er festet med et trekktau, og kabelen som går gjennom trinsen trekkes av en vinsj for å løfte tunge gjenstander.
På 1400-tallet oppfant Italia svingkranen for å løse dette problemet.Kranen har en skrå utkraging med en trinse på toppen av armen, som kan løftes og roteres.
På midten og slutten av 1700-tallet, etter at watt forbedret og oppfant dampmaskinen, ga han kraftforhold for heisemaskineri.I 1805 bygde Glen-ingeniør Lenny det første partiet med dampkraner til London-dokken.I 1846 endret Armstrong fra England en dampkran i Newcastle-dokken til en hydraulisk kran.
På begynnelsen av 1900-tallet ble tårnkraner brukt i Europa,
Kranen inkluderer hovedsakelig løftemekanisme, betjeningsmekanisme, luffemekanisme, svingmekanisme og metallkonstruksjon.Løftemekanisme er den grunnleggende arbeidsmekanismen til kranen, som for det meste består av opphengssystem og vinsj, samt løfting av tunge gjenstander gjennom hydraulisk system.
Betjeningsmekanismen brukes til å flytte tunge gjenstander i lengderetningen og horisontalt eller justere arbeidsposisjonen til kranen.Den er vanligvis sammensatt av motor, reduksjon, brems og hjul.Luffemekanismen er kun utstyrt på svingkranen.Amplituden minker når jibben heves og øker når den senkes.Den er delt inn i balansert luffing og ubalansert luffing.Svingmekanismen brukes til å rotere bommen og består av en drivanordning og en svinglageranordning.Metallstrukturen er rammeverket til kranen.De viktigste bærende delene som bro, bom og portal kan være boksstruktur, fagverksstruktur eller nettstruktur, og noen kan bruke seksjonsstål som bærebjelke.
Innleggstid: 30. oktober 2021